Ex.phil-eksamen er på onsdag til uka, og i den forbindelse tenkte jeg det kunne være lurt å få litt oppklaringer i diverse misforståelser.
Det ble nemlig funnet en liste over “gullkorn” som tidligere ex.phil-studenter har skrevet på eksamen. Noen er helt usanne, andre er bare litt rart formulert.
Nå skal jeg ta for meg de beste av dem, kommentere dem og rette eventuelle feil. Les og lær!
- Sokrates ble dømt til å svelge giftbegeret.
Dette må være en ufattelig fæl måte å kveles på… Det riktige å si her er vel kanskje at Sokrates ble dømt til å tømme giftbegeret, eventuelt svelge innholdet i det. Hvorfor det?
Sokrates ble dømt for å ha “forført ungdomen” og “benektet Athens guder”. Det eneste han hadde gjort var å stille filosofiske spørsmål. Han “svelget” giftbegeret i år 399 fvt.
- Gud hadde bestemt at kvinnen skulle være under mannen.
Nåja… Kvinnen skulle være underordnet mannen, mente Aristoteles. Kvinner var nemlig ikke skikket til å delta i det politiske liv. Dessuten mener Aristoteles at mannen er den aktive part (bevirkende årsak, for dere som vet hva det vil si) i forplantningen, mens kvinnen er den passive (stoffårsaken). Derfor er mannen naturlig overlegen i forhold til kvinnen.
Kvinnen bare et ufullkomment menneske.
Når det kommer til samleie eller sånne ting, tror jeg ikke Gud bestemte hvilke stillinger som var godtatt og hvilke som ikke var det.
- Leibniz mente at det onde ikke var noe problem.
Så fint for han, da…
- Platon kom fra en aristotelisk familie og levde rund – 300 år før Kristus.
Platon levde før Aristoteles, så han kom nok ikke fra noen aristotelisk familie. Derimot kom han fra en aristokratisk familie, og levde riktignok ca. 427-347 fvt.
- Astronomi var viktig for handelskavalkadene som gikk om natten.
Handelskaravanene, kanskje?
- Han (Sokrates) lot rett og slett som om han var dum som et brød. Hans motto var: ”Den som intet vet, er vis”.
For det første: Sokrates lot ikke som noe som helst. Han fikk beskjed av Orakelet i Delfi rundt 430 fvt at han var “den viseste av alle menn”. Dette bestemte han seg for å motbevise. Han visste nemlig bare én ting, og det var at det var ufattelig mye han ikke visste. Hans motto ble derfor “Erkjenn deg selv!”. Det er nemlig bedre å vite at du ikke vet noe enn å tro at du vet noe uten å egentlig gjøre det.
- Sokrates oppsøkte folk overalt; på barer, kafeer o.l. Men selv i de siste timer underviste han, helt til han døde.
Det er riktig at Sokrates oppsøkte folk for å diskutere, men jeg tviler litt på at det fantes så mange barer og kafeer i Athen på 400-tallet ftv. Den siste setningen er vel litt smør på flesk.
- Det som skiller Augustin og Platon er deres syn på Gud. Aristoteles var en dømmende gud, Platon ingen gud i det hele tatt.
Aristoteles var heller ingen gud; han var en filosof.
- Ideen flue er evig og uforandelig, men den sansbare flue kan jo f.eks. bli slått ihjel, og det man hidtil trodde man viste om fluer måtte man da revurdere.
Dette kan man svare på på to måter.
Platon: Ja, ideen flue er evig og uforandelig, men ideen ligger i en egen idéverden. Den “sansbaer flue” er bare avspeilinger av denne ideen. Du kan ikke slå ihjel ideen, og når fluen er død, ser du avspeilingen av ideen “død flue”.
Aristoteles: Ideen flue ligger i formen flue. Altså, det eksisterer ikke en egen idéverden. Ideen er evig og uforandelig, men om du slår ihjel flua, er det ikke en flue lenger. Da er det nemlig et fluelik og har ideen fluelik i seg. Alle substanser består av stoff og form, sier Aristoteles. Formen er den såkalte “ideen”. Alle substanser har også en mulighet til å bli noe annet. Fluen har en mulighet i seg til å bli et fluelik. Det er denne muligheten du virkeliggjør når du slår den ihjel. Altså: En flue og et fluelik er to forskjellige ting.
- Som det framgår av linjelignelsen er det utenkelig at vi skulle kunne tenke sikkert om annet enn det tenkelige.
Hæ?
- På den tid da Sokrates tømte giftbegeret var Platon en lovende dramatiker, men nå brente han alle skuespillerne og mistet troen på demokratiet.
Platon var ingen dramatiker, og hvis du har tatt ex.phil og ikke fått med deg det… Da er det lite håp for deg her i verden.
- Det hele startet altså i en hule. Platon tenker her på drapet på Aristoteles.
Hulelignelsen til Platon kan forstås som en historie om Sokrates og hvordan han ble dømt til døden.
- Aristoteles mente at mennesket eksisterte fra det ble født til det døde.
Det mener jeg òg.
- Augustin prøvde å kristne Platon.
Platon levde på 4-300-tallet fvt og Augustin levde 3-400-tallet etter år null, så det er nok ganske umulig. Det Augustin faktisk gjorde var å kombinere platonsk og kristen tenkning. Det er ingen som kan bestemme seg for om han var platonsk kristen eller kristen platoniker.
- Thomas Aquinas hadde fem gudsbevis. Disse utviklet han fordi Nietzsche hadde sagt at “Gud er død!” noen tiår tidligere.
Aquinas hadde riktignok fem gudsbevis, men han levde på 1200-tallet, og Nietzsche (som riktignok sa at Gud er død) levde på 1800-tallet.
- På 1700-tallet da Descartes levde, hadde Darwins teorier blitt kjente. Descartes ver en stor beundrer av han, og sluttet seg til hans utviklingslære på de fleste punkter.
Uffda… For det første: Descartes levde på 1600-tallet. For det andre: Darwin levde på 1800-tallet, så på 1700-tallet var hverken Descartes eller Darwin på banen. Og Descartes var naturligvis ikke enig med Darwin i noe som helst…
- Descartes stillte seg tvilende til alle ting, både det sansbare og det tenkbare. Han fant ingen faste holdepunkter i livet og døde som en forvirret mann.
Descartes tvilte på alt, ja, men han fant to faste holdepunkter (“Jeg tenker, derfor er jeg” og “Det eksisterer noe fullkomment (Gud)”), så han var nok ikke så forvirret.
- Descartes tenkte og var til. Han levde her og nå. Vi må også gjøre det.
Word!
- Om Adam hadde vært i paradis og ikke sett to biljardkuler, ville han ikke sett noen nødvendig forbindelse.
Nei, det er nok ganske riktig…
- Her velger jeg å bruke eksempel fra Boken. Endel kyllinger venter mat hver gang døren går opp og lyset kommer på. Dette gjentar seg hele tiden og kyllingene kan bli villedet til at dette er en nødvendighet. En dag går døren opp Lyset på og kyllingene (som venter mat) får vridd av hodet. Ved å sette oss i kyllingeenes sted ser vi tydelig hva Kant mente.
Denne eleven har iallefall ikke hatt min bok! Dessuten tror jeg han/hun snakker om Hume, ikke Kant.
Hume mente nemlig at vi ikke kan vite noe om det som skal skje i morgen selv om det samme har skjedd mange ganger før. Vi kan ikke vite med sikkerhet at solen skal stå opp i morgen. (Herfra kommer Humes problem aka Induksjonsproblemet som brukes i vitenskapen.)
Altså: Kyllingene kan ikke vite at de skal få mat hver gang døra går opp og lyset på. For det er ingen nødvendig årsaksvirkning mellom de to. Vi kan ikke si noe om det vi ikke har erfart, og siden du ikke har erfart noe om i morgen, kan du heller ikke si noe om det. Dessuten erfarer man ikke årsaker eller virkninger. Vi kan ikke si om fremtiden at noe er en nødvendig årsak til noe annet, for vi har ikke erfart det.
- Hegel var veldig oppdatt av eiendomsretten, i motsetning til Marx som mente at ingen burde eie mer enn andre.
Motsigende…
- De greske og kristne filosofer mente at vi var skapt av Gud, mens Darwin kommer med det syn at vi er i en stadig gjenfødelsessirkel, at vi stammer av oss selv.
Alle vet vel at Darwin kom med evolusjonsteorien, og at vi dermed stammer fra apene. Darwin kom ikke med noen hinduistiske tanker.
- Arbeidet er det eneste som gir naturlig tilfredstillelse.
Nåja… Den kan vi diskutere.
- Marx mener skylden ligger i det patrialkalske system, der mannen er hersker og overhode, og fruen hans eiendom. Ved å avskaffe begge deler blir vi kvitt to onder på en gang.
Skal vi kvitte oss med både mannen og kvinnen? Det høres ut som en ufattelig dårlig idé.
- Marx vil ha slutt på føydalsamfunnet der folket lever på jorda.
Her er det snakk om samfunnets historiske utvikling.
1: Marx levde ikke i føydalsamfunnet. Han levde i det han kalte det kapitalistiske samfunnet.
2: Hvis mennesket ikke skal leve på jorda, skal vi flytte til Mars?
3: Føydalsamfunnet var et samfunn der noen landeiere hadde eiendomsretten til alt land og arbeiderne fikk bo på noe av landet. Nesten som norske gårder i gamledager.
- Mange mener Marx er marxismens far.
No shit, Sherlock…
- Freud deler mennesket utvikling inn i det orale, det anale og det federeale stadium…Også kommer man til det federale stadium, hvor man plutselig er skjenert for kroppen sin. Det er bare mamma og pappa son til nøds får se.
Freud deler barnets faser inn i tre faser: Den orale, den anale og den falliske. Den falliske fasen varer omtrent fra da barnet er 2 til det er 5 år gammelt. Det er i dette stadiet barnet blir bevisst kjønnsorganenes særtrekk og forskjellen mellom kjønnene. Det er også i dette stadiet at Freud mener at gutter underbevisst vil drepe fedrene sine for å få mamma for seg selv og at jenter vil drepe mødrene. Så oppstår den Ødipus/Elektra-konflikten som jeg ikke skal gå inn på her.
Dette får holde for denne gang.
Vil du lese resten av listen, finner du den her.
-Hogne (http://monsieurcake.com) -
